Viking FK gjennom historien - Sesongen 1933

Styret:

Formann Halfdan Olsen, viseformann Oscar A. Iversen.

Oppmann Tor Brodahl, Sekretær Harald Hansen, Kasserer Jonas Hovland.

1 Varamann Leif Ramsland, 2 varamann Bernhard Lund.

Utagningskomite:

Tor Brodahl, Karl E. Gundersen, Karl Olsen.

1 Varamann Bernhard Lund. 2 varamann Sverre Kvammen

Utvalget for B og C lag

Jonas Hovland, Trygve Opsahl (formann) og Bertram Jacobsen.

Junior og guttestyre:

Martin Oanes (formann),. Johan Johnsen og Abel Eeg.

Materialforvalter Endre Aanesen. Massør (betalt) Asbjørn Dehli.

Sesongen 1933 kommer for alltid til å stå innrisset i klubbens historie som det år laget for første gang nådde mesterskapsfinalen, hadde 2 mann på Norges B-landslag og 3 mann debuterte på Norges A-landslag.

Gjennemgående har sesongen vært bra. Vi begynte godt, hadde så en nedgangsperiode og avsluttet utmerket. 

Treningen begynte tidlig i år. Allerede 3. april tok vi fatt og som det alltid har vist sig, så også iår, interessen blant våre mange aktive er størst om våren, for siden utover sesongen å dabbe av.

Treningsbanen er fæl, verre enn noensinne før, tuet og med svære hjulspor, så nøyaktige pasninger på den banen er umulig å innøve, og når vi dertil hadde tiltrukket oss treningstider som søndag formiddag og mandag efter kl. 19, var det heller ikke å vente at treningen for våre lags vedkommende skulle være synderlig god da vi stilte opp til lynturnering 23. april.

Til Stavanger Idrettsplass komités lynturnering stilte vi med to lag. Vårt annet lag spilte først og måtte bite i gresset for Ulf med 1-0 etter å ha vist et utmerket spill på de fleste plasser, det skortet denne gang på rutinen. Det var på laget flere som nok kommer til å vise igjen senere. 

Vårt 1ste lag slo derpå Vidar med 1-0, vant over Jarl på poeng 4-1 (1-1 i målforskjell) og slo i finalen Brodd med 3-0. Det gir tilsammen et målantall 9-1 på 1 1/2 times kamp.

For å fortsette med de lag som først var i ilden, B- og C-laget, så må sesongen for disse sies å ha vært slett. Utenom lynturneringen og de obligatoriske kretskamper, 3 for B-laget og 2 for C-laget har ikke lagene hatt mer enn 3 privatkamper.

Årsaken til dette er lett å finne. Vanskelighetene med å kunne få spille på egen bane, med å stille lag utenbys når det foregår et større arrangement innen byen, og endelig og ikke minst de elendige treningsforholdene som gjør at interessen hos den aktive B- og C-spiller er helt slutt så snart kretskampene er ferdig.

For å hjelpe på dette har det innen styret vært diskutert om ikke klubben, eventuelt sammen med andre, burde sette opp en pokal mellom de forskjellige B-lag. Kampen om denne pokal skulle pågå i løpet av 1 år eller 2 og ikke påbegynnes før efter at kretskampene var ferdig spilt, hvorved man kunne regne med at interessen blant de aktive ville vare utover høsten. Forhåpentligvis gjør styret alvor av denne sak til styrke og glede for B-laget.

B-laget hadde sin første kretskamp mot Ulf på Sandnes den 29. mai der resultatet blev uavgjort 0-0. Neste var seier over SIF 3-1 i juni og tredje uavgjort 1-1 mot Brodd som ble avdelingmester.

10. juli hadde B-laget en kamp på Klepp hvor de vant 5-4. B-laget har altså på sine 5 kamper vunnet de 2, spilt 2 uavgjort og tapt 1 lynturnering som tilsammen gir 9-7 i målforskjell i vår favør. 

C-laget hadde først en privatkamp på Bryne, hvor de vant 5-3, hvoretter de tapte kretskampene mot Svithun 3-1 og SIF 4-1. Den siste kretskamp skulle ha vært spillet mot Brodd, disse møtte ikke og vi fikk istedenfor en kamp mot Buøy. C-laget vant 12-0. C-laget har altså spillet 4 kamper. Vunnet 2. Tapt 2, og tilsammen gir disse 19-10 mål i vår favør.

A-lagets kamp nr. 2 var mot Djerv Bergen. Disse var atskillig bedre enn ventet, hadde bedre trening enn våre oghadde ved sitt grusbanespill oppnåd en hurtigere start på ballen. Ved hjelp av rutinene klarte dog laget seg, ja hadde til og med mulighet til seier og resultatet 4-4 kan begge lag være fornøyde med. 

11. mai hadde vi vår første kretskamp mot Ulf på Sandnes, sier 5-0, og en god generalprøve foran Aberdeen-kampen. Mot disse skotske profesjonelle spillere gikk det dog dårlig. De vant 6-1, hvor de fleste mål må skrives på en nervøs keepers kappe. 

17. mai spilte vi mot SIF og tapte her 2 peong i Berg Johannesens 17. mai pokal. En pokal som strakk seg over 4 av årets SIF-Viking kamper, hvor vi idag burde ha vunnet med noen måls overvekt, men løperrekken var forlite effektive denne gang.

19. mai kretskamp mot Jarl, hvor disse foran kampen hadde de største forventninger om endelig en gang også å kunne slå oss. Vi stilte med 4 reserverr og sendte Jarl tilbake til Hillevåg med et tap på 5-0.

21. mai spiltes første kamp om Flekkefjordpokalen, oppsatt og arrangert av Flekkefjord Fotballklubb, mellom klubbene Eik, Ulf, SIF, Flekkefjord og Viking. Kampene blev å spille i en dobbeltserie med avvekslende hjemme og utekamp.

Første kamp var mot Eik i Egersund, vi tapte 4-0. Hertil er å bemerke at de fleste av våre spillere hadde deltatt på kretslaget 2 dager i forveien mot Wales og at laget skulle møte Brodd i kretskamp 2 dager etter. Vi sparte derfor endel av spillerne til denne kamp og satte opp et eksperimentlag, basert på fysisk styrke, som altså ikke lykkes. Kretskampen mot Brodd vant vi 3-0.

I pinsen var vi sammen med Brann invitert til Flekkefjord til den offisielle baneinnvielse. Vi spilte her uavgjort mot Flekkefjord FK pinseaften 2-2, og slo Brann 2. pinsedag 3-2. Da Brann og Flekkefjord spilte uavgjort 1ste pinsedag, var vi således turneringens beste klubb.

Vi fikk en stor pokal og samtlige turneringens spillere og ledere fikk minnebegere. Som alltid på Sørlandet blev vi glimrende mottatt. Arrangørene hadde stelt til motorbåttur og seksa og dette sammen med et herlig sommervær gav deltakerne en flott pinsetur og et hyggelig minne.

8. juni mot SIF gjaldt kampen både 17. mai- som Flekkefjordpokalen. Her spilte laget glimrende, og vant efter den beste kampen Viking har spilt mot SIF med 4-3, resultatet burde vært større.

Det var med god tro på våre vi den 13. juni gikk til kamp mot Scottish Juniors, som dagen i forveien hadde slått SIF 4-2. Men laget skuffet stort denne gang og blev slått 2-1 etter å ha ligget over i hele 2. omgang da skottene nærmest var spilletrette, likevel var det umulig å få puttet inn det utlignende mål.

22.6 bar det atter i vei mot SIF, krets og 17. mai pokalkamp. Laget var på denne tid i en nedgangsperiode/spilletretthet? men klarte allikevel tross SIFs 2-0 ledelse efter første omgang å utligne i annen til 2-2. 

Dagen etter reiste vi til Bergen for å spille i Djervs jubielumskamper. Disse kamper skulle egentlig vært spilt i mai, men blev til stadighet utsatt på grunn av Djervs vanskeligheter med baneleien. 

Da kampene kom kloss oppi SIF-kampen og laget på denne tid var temmelig spilletrette, var styret på forhånd innstilt på å ikke delta i Bergen. Dette blev forelagt spillerne som imidlertid hadde lyst på kampen for turens skyld. 

Det var ikke å vente at vi skulle kunne gjøre noe større i Bergen, og når dertil endel av spillerne hadde vanskelig for å få fri måtte vi i første kamp stille med 6 og i en annen med 4 reserver. Vi tapte og tapte stort, litt for stort til og med, ettersom vi i grunnen hadde mesteparten av banespillet, men effektiviteten foran mål var slett. Det blev med 3-1 til Hardy og 4-0 til Djerv. Djerv vant den oppsatte jubileumspokal på bedre mål-average, ettersom de tidligere hadde spilt uavgjort mot Hardy.

30. juni spilte vi vår siste vårkamp. Det var kretskampen mot Eik. Vi vant 6-0 og fikk god revansje for sist. I og med denne kamp hadde vi også vunnet årets kretsmesterskap med 9 av 10 oppnåelige poeng.

Vikings kretsmestere av 1933 er: Endre Aanensen, William Danielsen, Bernhard Lund, Reidar Kvammen, Arthur Kvammen, Finn Frafjord, Thore Thu, Sverre Fredriksen, Andreas Jensen, Tonning Skjæveland, Harald Hansen, Georg Jensen og Arne Andersen. Dessuten har følgende spilt hver sin kamp: Sverre Kvammen, Jonas Hovland, Gunvald Bøe, Arne Lindstrøm, Hagbart Larsen og Bertram Jacobsen.

Laget hadde nu en hvilepause hvor fotballen blev lagt på hyllen for en 3 ukers tid. For ikke å slappe helt av, holdes i denne periode treningen ved like ved gymnastikk, spurter, stafettløp og lignende. Instruktør her var Fredrik Torgersen, som vi er stor takk skyldig. Han viste oss den rette vei for en fotballspiller å oppnå smidighet, styrke, hurtighet og kondisjon.

20. juli hadde vi en oppmykningskamp mot et hollandsk flåtelag og vant 7-1. 

28. juli kamp mot Ulf på Sandnes om Flekkefjord-pokalen, hvor vi vant 6-0 og to dager efter, 1 august, atter en kamp mot Ulf om samme pokal på Stadion hvor vi møtte som desiderte vinnere og tapte 6-3. Årets dårligste resultat.

Og så begynte de virkelige høstkamper, kampene om årets Norgesmesterskap. Etter de siste kampene hadde formen vært temmelig varierende, og man visste ikke i grunnen hva laget i øyeblikket var godt for, sikkert satt mange hjemme med bange anelser da laget i første runde møtte Årstad i Bergen. Men laget gikk inn for kampen og vant 6-0. 

2. runde på Stadion mot Flekkefjord gikk ikke fullt så godt, men vi vant dog efter en måtelig kamp med 3-1.

Mellom 2. og 3. runde spilte de samme lag i Flekkefjord om Flekkefjord-pokalen. Viking vant 4-1.

3dje runde Storm i Skien. Skulle vi for første gang i mesterskapets historie slå et østlandslag på hjemmebane, eller fortsatt tape disse kamper? Det så lenge ut som det siste skulle bli tilfelle. Storm ledet til de siste minutter med 2-1, før det lykkes laget å utligne. Storm lå over til å begynne med, men ettersom vårt lag blev mer og mer mer vant med den dårlige bane gikk det bedre og på slutten av kampen lå vi helt over. I ekstraomgangene kom vår teknikk og kondisjon helt til sin rett. Laget satte da inn 5 mål, så det endelige resultat blev 7-2.

I og med denne kamp var det i grunnen lagets høstform brøt igjennom. Brodd ble avfeiet i en times den 1ste september med 6-1 og den 10.9. møtte vi Fredrikstad Fotballklubb i 4. runde på Stadion. Kampen blev hard og velspilt, også her måtte ekstraomganger til for å kåre seierherren og jubelen var stor da laget i denne scoret det avgjørende mål og dermed satte fjorårets overlegne norgesmester ut av dansen med 3-2.

5. runde 17.9. møtte vi Sarpsborg F.K. i Bergen. Spenningen var stor foran denne kampen, og sportspressen mente vi måtte bite i gresset for disse østlandets beste teknikere. I den mest velspilte kamp noe Viking-lag har prestert, blev sarpingene til tider helt rundspilt og hadde Vikingenes effektivitet stått på høyde med deres eminente banespill ville nok resultatet 3-1 vært langt større.

1. oktober ble Stavangers første semifinale på hjemmebane. Ved loddtrekningen mellom de gjenstående klubber fra 5. runde, Lyn, Mjøndalen, Drafn og Viking, blev resultatet at Lyn Oslo skulle møte Viking på Stavanger Stadion. 

Fra alle kanter strømmet folk til for å se kampen, bare fra Bergen kom det ikke mindre enn ca. to tusen tilskuere, som efter den flotte 5. runde kampen ville se årets velspillende Vestlands-lag slå seg frem til finalen. 

Laget hadde satt seg i respekt. Publikummet fikk da også denne gang se noe ekstra. I en flott kamp hvor begge spilte glimrende, men hvor dog ikke Vikings spill sto på høyde med hva laget presterte i Bergen mot Sarpsborg, ble også her resultatet etter ordinær tid 1-1 og jubelen ville ingen ende ta da Viking i ekstraomgangene maktet å score 2 mot Lyns ene mål, og med 3-2 seier over det populære og sympatiske Oslo-lag kunne Viking gå av banen som det første Stavanger-lag som har nådd finalen.

15. oktober 1933. Finalekamp om Norgesmesterskapet på Ullevål Stadion mellom Mjøndalen Idrettsforening og Viking Stavanger. Vi reiste til Oslo i god tid, prøvde banen, og var for spillernes vedkommende tilsynelatende godt opplagt foran kampen. Imidlertid har for flere av spillerne, nervene slått fulstendig klikk da de kom på bane. Spesielt tror jeg, giv-akt-stillingen under musikkens "Ja vi elsker" har stor årsak til dette.

Vi begynte ganske bra, men Mjøndalen var de heldige og fikk et temmelig lettkjøpt mål, dette la en demper på vårt spill og gav Mjøndalen større sikkerhet så de ved pause ledet hele 3-0.

I annen omgang spilte våre bedre og reduserte da til 3-1, og med det resultatet kunne Mjøndalen gå av banen som årets Norgesmester. 

At vi tross tapet har satt oss i respekt, også på Østlandet, viser alle de flotte presse-uttalelser om. Det blev i grunnen gjort større stas av taperen enn vinneren. Mjøndalen vant mesterskapet. Viking vant publikum. Vikingstilen, Norges østerrikere etc. skrev man om i sportspressen.

Når laget kom så langt som det gjorde skyldes det utelukkende laget selv, treningen har vært lagt riktig an, med kondisjonen i høysetet, spillerne har gått inn for treningen og kamper med all iver og glød og interesse. Samarbeidet under såvel trening som kamp har alltid vært det beste, og forhåpentlig vil spillerne også til neste år gå inn for mesterskapet med samme interesse og energi som iår.

Med lagets dyktighet og rutine håper vi det ikke skal vare lenge før det går et skritt videre og bringer hjem til Stavanger fotballsportens største trofé. Årets Viking-finalister var:

Georg Jensen, Arne Andersen, Andreas Jensen, Sverre Fredriksen, Thore Thu, Bernhard Lund, Arthur Kvammen, Reidar Kvammen, Gunvald Bøe, William Danielsen og Endre Aanensen. Dessuten har følgende hver sin kamp i mesterskapet: Trygve Opsahl, Arnfinn Larsen, Sverre Kvammen. 

I og med finalekampen hadde vi helst sett sesongen avsluttet, men efter påtrykk fra SIF, som henholdt seg til Flekkefjords pokal statutter om at kampene angående denne skulle være avsluttet iår, måtte vi også i ilden mot disse den 20.10. Kampene var avgjørende for både Flekkefjord- som 17. mai-pokalen. Vi vant 5-3, og tok dermed pokalene til odel og eie. Riktignok har vi en kamp mot EIK gjeldende Flekkefjordpokalen igjen, denne er utsatt til våren og skal spilles i Stavanger. Men vår poengledelse i pokalserien er allerede nu så stor at resultatet av denne kamp er uten betydning.

På representasjonslag har vi iår hatt flere spillere med: På kretsens uttgagningskamp mot provinslaget foran Waleskampen deltok på bylaget: Tonning Skjæveland, Sverre Fredriksen, Thore Thu, Bernhard Lund, Reidar Kvammen, William Danielsen og Endre Aanensen. Det blev en slett forestilling, endte uavgjort 1-1 og Reidar Kvammen scoret Stavangers ene mål. 

Mot Wales landslag hadde vi med følgende 7 spillere: Tonning Skjæveland, Andreas Jensen, Sverre Fredriksen, Bernhard Lund, Reidar Kvammen, William Danielsen og Endre Aanensen. Var generalprøven slett var premieren så meget bedre og Rogalands kretslag gikk hen og slo Wales landslag med 4-2, det samme landslag som søndagen efter slo Norges landslag i Bergen med 2-1. Reidar Kvammen og William Danielsen kunne notere sig for hver sitt av de 4 mål.

På Norges B-landslag i Gävle i Sverige 24.9 hadde vi med Arthur og Reidar Kvammen. Norges lag vant 5-4 og våre 2 spillere var blant Norges og banens beste.

Søndag 22.10. etter finalen var Reidar Kvammen med i en uttagningskamp i Skien mot et forsterket Odd-lag. Odd vant 4-2. Reidar var sitt lags bestemann og scoret selv det ene mål. 

Mot Tyskland den 5.11. debuterte vi på Norges landslag med hele 3 spillere, nemlig Bernhard Lund, Arthur og Reidar Kvammen. Arthur laget flott Norges første mål etter Tysklands 2-0 ledelse. Kampen blev spilt i Magdeburg og endte uavgjort 2-2, som hører til det beste Norge har oppnådd mot Tyskland. Samtlige våre 3 kom utmerket fra kampen. 

En summering av årets kamper og resultater gir:

1 lynturnering med tilsammen 9 mot 1 mål.

5 privatkamper med tilsammen 19 mot 14 mål.

5 kretskamper med tilsammen 21 mot 2 mål. 13 pokalkamper med tilsammen 32 mot 31 mål. 7 N.M. kamper med tilsammen 26 mot 11 mål.

Sum 30 kamper med tilsammen 105 mot 57 mål.

En kombinasjon krets og pokalkamp 2-2. Til disse 30 kamper har vi ialt brukt 25 mann og av disse har Bernhard Lund og Thore Thu spilt samtlige kamper, den siste endog samtlige på samme plass centerhalf. 

Videre har vi: Et kretsmesterskap.

4 pokaler. Stavanger Stadion pokal. Flekkefjord pinseturnerings pokal. 17. mai pokalen og Flekkefjords seriepokal. En finaleplassering i mesterskapet. 

6 mann på bydelslaget mot provinslaget.

7 mann på kretslaget mot Wales.

2 mann på b-landslaget mot Sverige.

1 mann på landslaget mot Odd.

Og endelig 3 internasjonale spillere.

Nu når interessen innen avdelingen er så stor, er det spørsmål om vi ikke allerede fra neste sesong, i nærheten av stadion, må få kjøpt, eventuelt leiet en egen treningsbane. 

Som treningsforholdene er nu, er det nesten umulig å få annet enn et godt førstelag. Den korte treningstid vi får oss tildelt blir til stadighet avbrutt av kamper, og enten dette gjelder A- B- eller C-kamper, er vi jo nødt til å innstille treningen. Eksempelvis kan vi nevne at i løpet av 1 1/2 måneds tid på forsesongen  hadde vi sier og skriver en ledig treningsaften.

På egen treningsbane kan vi lettere arbeide med våre lag og for de yngres vedkommende, junior og guttelagene, rekrutteres til våre andre lag, kan A-lagspilleren her på en utmerket måte være behjelpelig med instruksjonen, som hittil har lagt helt ned. 

Også for våre såkalte Old Boys vil en treningsbane være velkommen. Vi har nå flere av disse som er svært lystne på enda engang å få et spark på ballen, men de hverken kan eller vil, som forholdene er nå, gå i veien for de yngre. 

Ved på denne måte styrke interessen også hos disse oppnår mant blant å få tak i voksne habile menn, som er villig til å gå inn i avdelingrens styre, som ofte nu kan være svært vanskelig.

La derfor styrets hovedoppgave til neste sesong være: (arbeidet for) egen treningsbane.

Stavanger, 21.  november 1933

Tor Brodahl

Pt. oppmann

Formannen kunne opplyse at EIK hadde trukket seg fra poengene i Flekkefjords seriepokal, men samtykket i å la kampen gå som privatkamp på vårsesongen. Vi vant således den oppsatte pokal med 12 poeng mot nestbeste 8 poeng. 

NB. Ved årets generalforsamling blev det bestemt at laget velger sin kaptein for hver kamp. Dette har imidlertid hendt kun en gang, foran årets første kamp. Valget blev Bernhard Lund, som således har fungert som kaptein hele sesongen.

T.B